Lys og skygger flyter sammen i rommet, og skaper en levende dans på veggene. Hver farge, og hver nyanse endrer seg med hvert skritt vi tar. Dette er kunstverkets magi: lysstoffrørene, som først virker som en enkel lyskilde, blir til et verktøy for å forme lys og skape en helt ny opplevelse. Robert Irwin var den som på 1960-tallet tok det industrielle lysstoffrøret og gjorde det til en viktig del av kunsten. For ham handlet det ikke bare om selve røret, men om hvordan lys kan brukes for å manipulere rommet og sansene våre.

Verket nærmest snakker med stedet det er plassert på, og forandrer seg med omgivelsene og vår egen tilstedeværelse. Lysrørene er dekket med flere lag plastfilm og striper av tape, noe som påvirker både fargen og lysstyrken. Dette skaper en helhetlig sanselig opplevelse, og et helt nytt rom fylt med lys, farger og refleksjoner.

Irwin ønsket å få oss til å stoppe opp og være til stede i øyeblikket, uten å henge oss opp i eventuelle assosiasjoner. Med enkle former og titler inviterer han oss til å oppleve kunsten gjennom sansene våre, og minne oss om hvordan lys og rom er uatskillelige fra virkeligheten rundt oss.