Divinity Fudge inngår i Opies berømte portrettproduksjon fra 1990-tallet. I denne perioden fotograferte hun personer fra skeive miljøer i Los Angeles og San Francisco. Fotografiene er ofte tatt mot ensfargede bakgrunner, med stor teknisk presisjon og en bevisst referanse til kunsthistoriens tradisjonelle portretter.

Portrettene setter spørsmålstegn ved hvem som tradisjonelt har fått plass i de store, monumentale portrettene. Opie bruker et formspråk vi kjenner fra historiske framstillinger av samfunnets elite, men retter oppmerksomheten mot mennesker som sjelden har vært representert på denne måten. Slik gir hun dem en synlig plass i kunsthistorien.

Verket viser Opies ønske om å skildre et mangfoldig fellesskap slik det faktisk er, framfor å gjenta stereotype forestillinger. Personen i bildet framstår som et unikt individ med sin egen identitet, samtidig som portrettet berører større temaer som kjønn, synlighet og tilhørighet.