James Lee Byars var fascinert av den sirkulære formen og sfæren, bedre kjent som en kule, gjennom hele karrieren. Allerede da han satte opp avgangsutstillingen sin ved Wayne State University i Detroit i 1955, presenterte han steinkuler som små himmellegemer, og ga et tidlig hint om hvordan han ville bruke formene til å uttrykke ideer om uendelighet og perfeksjon. Denne ideen ble videreutviklet gjennom hele kunstnerskapet hans, som blandet konseptkunst, performance og skulpturer.

Verket Is Is (1988) består av to store kuler laget i basaltstein, som nesten rører hverandre. På avstand kan de se ut som to tvillinger – like, men likevel forskjellige. Ser du nærmere, legger du kanskje merke til små forskjeller. Formen kan gi kroppslige assosiasjoner til øyne eller bryster. De er plassert i et rom malt i dyp rød farge, som Byars mente representerte liv – kanskje fordi det minner om blod eller til og med leppestift.

Byars var interessert i at folk skulle være til stede med kunstverket – føle det og tenke på det – i stedet for å få et klart svar om hva det betyr. Kunsten kommer ikke med en ferdig løsning, men åpner opp for at vi skal kunne reflektere og stille spørsmål, selv om vi kanskje aldri får svar.