Skulpturen Sphinx (2021) tar utgangspunkt i det legendariske fabeldyret som har kroppen til en løve og hodet til et menneske, kjent fra egyptisk, gresk og asiatisk mytologi, men Leighs Sphinx kommer med en liten vri. I stedet for det typiske ansiktet til en farao, har denne Sfinksen ansiktet til en anonym kvinne med afrohår. Leigh fjerner ofte klare identitetsmarkører fra skulpturene sine, slik at skulpturene ikke representerer én bestemt person, men heller et større fellesskap av svarte kvinner. Ettersom figuren ikke har øyne vi kan se på og forsøke og lese, må vi kanskje lete etter andre ting for å oppleve en tilknytning til verket.

Kroppen minner om en løve, men er omformet til en bronsestruktur inspirert av en Quonset-hytte – en masseprodusert militærbrakke fra andre verdenskrig. Dette gir skulpturen en arkitektonisk følelse. Den kongelige gullfargen peker tilbake på Sfinksen i Giza,samtidig som den minner oss om hvordan verdifulle materialer ble utvunnet med makt fra afrikanske kolonier. Selv om disse historiene er preget av undertrykkelse, utstråler Simone Leighs Sphinx en rolig, og uovervinnelig styrke.