Louise Bourgeois var en fransk-amerikansk billedkunstner, anerkjent som en av de viktigste skulptørene og installasjonskunstnerne på 1900-tallet. Bourgeois jobbet også med maleri, tegning, grafikk og tekstil, og beveget seg mellom det abstrakte, det tvetydige og det konkrete. Verkene hennes handler mye om hennes egne opplevelser og historier, og tar opp viktige temaer som barndom, femininitet, seksualitet og identitet.

På 1800-tallet var den franske nevrologen Jean-Martin Charcot opptatt av å kartlegge de forskjellige fasene av det han kalte hysteriske anfall. Han mente at hysteri var en kvinnesykdom, utløst av psykologiske traumer, selv om også menn kunne få de samme symptomene. Charcots forskning ble dokumentert gjennom en rekke fotografier som inspirerte Louise Bourgeois til å lage en serie verk på 1990-tallet og utover. Bourgeois utforsket en buet kropp i et hysterisk anfall, kalt "arch of hysteria".

Det første kunstverket hun laget med dette motivet var en hodeløs bronseavstøpning av hennes mangeårige assistent, Jerry Gorovoy. Skulpturen viste hysteri som noe maskulint, og utfordret dermed Charcots syn på hysteri som noe rent kvinnelig, og skapte et kraftfullt bilde av kvinnelig styrke.

Senere endret hun tilnærming og laget flere versjoner av motivet hvor kjønnet ble mer flytende. Hun gikk fra hard, maskulin bronse til mer feminine tekstiler, for å vise en større sårbarhet.

Et av disse verkene er Arch of Hysteria (2004) som viser overkroppene til en mann og en kvinne, sammenflettet til én kropp. Kroppen svever i luften og er laget i løst vevd strikk, sydd sammen med tydelige sømmer som en slags lappeteknikk. De mange synlige sømmene fungerer som synlige arr, og illustrerer hvordan traumatiske opplevelser setter dype spor, både fysisk og emosjonelt.